Hvordan en familiemann ble terrorist mandag morgen på vei fra jobb...

I dag har vært en usedvanlig lang dag. Det føles i hvert fall slik. Etter at alle gjøremålene for morgenen var unnagjort får vi en telefon fra en av våre lokale kontakter. En mann har blitt drept av det israelske militæret (IDF) øst i byen vår Tulkarm ved checkpoint ’Anabta. På vei dit ringer vi rundt og undersøker, vi får høre flere versjoner av hva som skjedde. IDF er raskt ute og melder at mannen som ble skutt først startet en farlig biljakt med en militær jeep. Bilene skal etter hvert ha krasjet, hvorpå mannen kommer ut av bilen sin og løper mot fire israelske soldater i den militære jeepen med en øks i hånden. Soldatene tror mannen angriper for å drepe, så de skyter ham i selvforsvar. Det er med en gang flere ting som skurrer ved denne historien. Det første er noe alle som har kjørt på palestinske veier kan kjenne igjen – hvordan i alle dager kan en eldre kassebil hamle opp i en jakt på en fullutrustet militær jeep av ypperste klasse. Og at mannen i tillegg skulle begi seg ut på en øksejakt på soldater utstyrt med våpen til tenna, han må ha vært gal og ville dø. 

Checkpoint 'Anabta var stengt i flere timer for all trafikk etter hendelsen

Vi finner ut at checkpoint ’Anabta er stengt. Vi kjører rundt i to timer og forsøker å nærme oss åstedet fra flere kanaler – uten hell, et stort område er stengt for all trafikk, og det er mange soldater overalt. Når vi nesten har gitt opp begynner det å skje ting ved ’Anabta. Vi møter et familiemedlem av mannen som ble drept. Han sier militæret er på døra hos familien til mannen med en rivningsordre på huset. Vi kommer oss av gårde til mannens bygd, Illar, på den andre siden av byen. Vel fremme blir vi møtt av et hav av menn som har kommet for å kondolere og sitte med mennene i familien i sorgen. Våre to mannlige kollegaer får gå inn sammen med vår sjåfør og tolk. Jeg og min finske kollega Elina blir sittende utenfor til en liten gutt kommer og henter oss. Han fører oss ned til huset hvor kvinnene sørger. Det første som møter oss er tre av barna til den drepte mannen som sitter på trappene utenfor og holder opp et bilde av faren mens en lokal nyhetsreporter filmer de.  Inne i huset er det omtrent 50 kvinner. Vi hører desperat gråt fra en av dem, flere andre gråter i sympati for kvinnens smerte. Jeg og Elina blir møtt med undring, ingen forstår hvem vi er eller hva vi gjør der. Vi forsøker på beste måte å kondolere både med ord og gestikulering. Og så viser de oss barna. Tre jenter og to små gutter. Den eldste er 11 år, den minste fortsatt et spedbarn. Barna er fortsatt i sjokk og vet sannsynligvis ikke helt hva som foregår. Men det er fortsatt hjerteskjærende å møte de. Og så blir vi ført bort til den sørgende enken. Det er veldig vanskelig å beskrive den vonde lammende følelsen av det synet, og samtidig ikke ha noen ord til trøst. Det hele blir for overveldende og vi unnskylder oss og forlater huset.

Raskt etter kommer våre mannlige kollegaer med vår tolk. Og plutselig vet vi mer. Mannen heter Hatem. Han var 37 år gammel og jobbet som byggarbeider. Mellom klokken 07.00 og 19.00 jobbet han i Nablus. Han kjente strekningen der han ble drept veldig godt ettersom han kjørte den veien hver dag til jobb. Familien hadde også noen sauer som han tok seg av når han kom hjem fra jobb sent på kvelden. Rullebladet hans var rent både på palestinsk og israelsk side. Ikke en eneste forseelse. Han var kjent som en rolig og pliktoppfyllende mann både av familien og naboene. Rett etter ulykken hvor Hatem ble drept dukket det opp flere soldater på døren til kvinnen som enda ikke visste at hun var blitt enke. Hun ble avhørt i to timer, hvorpå soldatene plukket med seg alt de kunne finne av medisiner og papirer om mannen i huset.

Utenfor huset til Hatem var det også stort oppmøte av presse

Etter flere telefoner til diverse kanaler, (også Norsk Folkehjelps kontor i Ramallah) har vi fått en vitneskildring av det som skjedde: Hatem hadde forsøkt å forbikjøre en trailer og to biler. Fra den andre siden ble han møtt av en militærjeep, og det endte i frontkollisjon. Jeepen havnet opp ned og soldatene virket til å være skadet. Hatem forsøkte å komme seg bort til de for å sjekke om alt var bra. Han hadde et verktøy i handen som soldatene feiltolket som et våpen. De skjøt ham før han kom nære nok til at de kunne identifisere hva det var. 

Hatems lik ble raskt kjørt vekk av en israelsk ambulanse til Israel. Familien vet enda ikke hvor kroppen hans er eller når de får ham tilbake.

 Vel hjemme leser vi gjennom diverse media fra dagen. Til vår store skrekk finner vi denne overskriften på Hareetz.com om dagens hendelse i Tulkarm: "Ax-wielding Palestinian shot and killed by Israeli security forces. - Palestinian man rams into jeep carrying four Shin Bet officials and attacks them with an ax before being shot dead." Lenger nede i artikkelen blir hendelsen omtalt som et terrorangrepforsøk. En hel dag med informasjonssanking har gått til spille. Men det får være opp til hver enkelt å gjøre seg opp mening om hensikten til denne ellers rolige familiemannen.








Du kan lese mer om den israelske etterretningstjenesten Shin Bet 
Link til artikkelen i Haaretz.comGenerelt om den israelske avisen Haaretz