God jul fra Betlehem

Jul i Betlehem høres ut som noe ideelt fra en julefortelling – eller Bing Crosby sang. Etter å ha feiret min andre jul i Betlehem synes jeg fortsatt det er en historie i seg selv. Joda, jula er kommersiell her også. Kanskje enda mer enn hjemme. Gatene er fulle av blinkende lys, bygg er dekorert med julenissen og hans slede. Gatene er fulle av festglade nissekledde barn og unge som med sine klokker ringer julen inn, springer på alle biler og roper og hoier. På en kanskje litt mer forstyrrende enn hyggelig måte. Bilene tuter og alle ønsker god jul. Det er flere turister i byen enn vanlig, feststemningen er på et høylydt nivå. Joda, det er jul i Betlehem. Det er Disneyland for de religiøse.

Noen få er så heldig at de får være på midnattsmessen i Fødselskirken (Nativity Church), inkludert oss i EAPPI. Det er muligens et av de helligste stedene i kristendom man kan være under høytiden. Men julen er ikke bare religiøs. Den latinske patriarken Fouad Twal skapte overskrifter i år også, i det han gratulerte den palestinske presidenten Mahmoud Abbas med seieren i FN, etterfulgt av lovprising for hans rolle som frontfigur i arbeidet for å oppnå fred og rettferdighet på en ikke-voldelig måte. Abbas tar imot lovprisingen fra første rad i Fødselskirken. Akkurat dette setter nok noen sinn i kok i Israel.

For ja, okkupasjonen er fortsatt veldig mye til stede. Også her i Betlehem. Man ser det lenge før man entrer byen, den 8 meter høye muren setter inntrykk. Fra hotellrommet ser man rett i muren, og mer mur flere kilometer i horisonten. Det er fortsatt helt klart hvem som er sjef i området. Folk spøker om at Bibi (Benjamin Netanyahu) har gitt Abbas tillatelse til å komme til byen og leke sjef for en dag, som det flotte medmennesket han er. Han trakk nok likevel ikke det lengste strået. For mens vi leker oss gjennom Betlehems gater til julesang og stemning kommer det hele ned på jorden igjen noen dager senere når lysene er tatt ned, og turistene har dratt.

 Men det ble tross alt jul til slutt i år også. God jul til alle der hjemme.

Den tradisjonell speiderparaden

Ekstrem julestemning

 

 

Noen rekker å sette fokus på viktige saker mens de religiøse turistene inntar byen. FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA) arbeider med å bedre forholdene flyktningleirene. De er i ferd med å si opp sine kontrakter i Palestina på grunn av økonomiske forhold.

Et juletre verdt denne byen

Den latinske patriarken Fouad Twal i Fødselskirken

UNRWA minner om de viktige tingene i høytiden

En viktig person og støtte for alle EAPPI i Betlehem - Majdi i Bedouin Shop

 

Konsekvenser og straff for oppgradert observatørstatus?

Torsdag 6. desember: bygda Burqa, som ligger omtrent 30km øst for Tulkarm, blir vekket av mange titalls israelske soldater som går inn i flere hus midt på natta. Mange fra husholdningene blir kastet ut til å stå i det kraftige regnet mens soldatene endevender på møbler og annet inventar inne i huset for å se etter våpen, eller annet av interesse. Blant de som må stå ute er det mange barn.

Vi ankommer Burqa torsdag ettermiddag. Bygda er fortsatt preget av nattens hendelser, og mange har enda ikke rukket å komme seg fra sjokket. Vi møter flere som opplevde det hele på nært hold som vil dele sin frustrasjon og det de så.
Vi får vite at soldatene gikk inn i 36 hus i tidsrommet 00.30-07.00. De hadde ingen ransakelsesordre eller andre papirer på hvorfor de kom eller hva de gjorde. Det eneste folk fikk opplyst var at de så etter våpen, eller andre ”ulovlige” ting. Soldatene hadde vært aggressive og truende i tonen mot flere. Det er litt uenighet om hvor mange som faktisk var der, flere hadde sett 3 store busslaster fulle med soldater i tillegg til alle militære jeeper og andre kjøretøy. De hadde gått inn i byen fra flere områder som ga inntrykk av at de hadde planlagt omringingen godt på forhånd. De visste også eksakt hvilke hus de skulle gå inn i, og gikk omtrent samtidig inn i samtlige 36 hus. De tok mange bilder av personene i husene, ID-kort og dokumenterte området godt. Fellesnevneren for disse 36 husene var at de var tilhørende mennesker som jobber for, eller var slektninger av folk som jobber for de palestinske myndighetene (militære, politi, administrasjon). 

 

Sanad Salah (31år) forteller at hans og husene til hans fire brødre var blant de som ble ransaket. Sanad giftet seg for 3 måneder siden hvilket betyr at alt i huset hans var nytt. Soldatene hadde revet opp flere av møblene og ødelagt seng, madrasser og klær. Han har ikke råd til å kjøpe nye møbler nå, så han og kona har brukt dagen på å forsøke å finne alternative løsninger frem til de får kjøpt nytt. Soldatene tok seg inn ved å sprenge låsen på inngangsdøren. Mens soldatene var inne måtte Sanad stå ute i det kraftige regnet sammen med kona fra kl. 2 på natta, og fikk ikke komme inn igjen før kl. 5. Han har en bror som jobber for de palestinske myndighetene. En annen av brødrene ble fratatt kamera og kikkert. Familien mistet også en sau som ble drevet utfor en skråning av soldatenes hunder.

 

Fatim Mohammad Salah er politimann og var på jobb da soldatene tok seg inn i hans hus. Hans kone og fire barn ble kastet ut på en traumatisk måte. En PC og en TV hadde blitt smadret, i tillegg til en stol i stua. Møblene hadde blitt stukket gjennom med kniv. En av soldatene hadde tatt strupetak på den eldste sønnen (13 år), og slått ham før han ble kastet ut. Den yngste datteren på 4 år var fortsatt varm fra søvnen. Kona forteller at hun ba soldatene om pledd eller madrass så datteren kunne fortsette å sove, men ble nektet det. De fikk heller ikke komme inn og bruke toalettet. Fatim er bekymret for fireåringen som fortsatt var i sjokk og preget av oppstyret, og hadde ikke sovet siden soldatene var der. Etter en stunds samtale sovner jentungen mellom våre to ledsagere på sofaen. 

Photos: local

 

Rushdi Massuad jobber som psykolog på et institutt i Ramallah som benyttes av de palestinske militære. Han var på jobb mens soldatene gikk inn i hans hus. Kona var alene hjemme med moren. Soldatene hadde sprengt opp inngangsdøren. Rushdis kone ble avhørt i to timer om huset og hvorvidt de hadde noe ulovlig der. Soldatene fant til slutt en antikk pistol som ikke virker (hele huset er historisk, over 200 år gammelt og bygd i ottomansk stil). Rushdi forklarer at han er veldig lei seg for at de tok med seg pistolen ettersom det er arvegods fra oldefaren. Den har ikke virket på mange år, men er en del av huset og familiens historie. Soldatene hadde truet hans kone med å arrestere henne på grunn av det ufarlige våpenet. Heldigvis har de ikke ødelagt for mye av det antikke inventaret i huset. 

Photos:local

 

Dette er noen av de historiene vi får høre om nattens raid. Ingen ble arrestert eller skadet. Til slutt hadde soldatene funnet en antikk pistol, og ei rifle som brukes til å jakte på dyr. Riflen tilhørte de palestinske myndighetene, og eieren hadde tillatelse for våpenet.Utover dagen mens vi er innom flere av husene kommer det også informasjon om lignende raider som ble gjort i hvert fall i to bygder til, Kafr ad Dik og Beit Furik. Det hadde vært samme tilfeller der også, husene som ble ransaket tilhørte folk som jobbet for de palestinske myndighetene og slektninger av disse. Flere slår fast at dette er en av Benjamin Netanyahu og Israels angrep og straff mot Mahmoud Abbas og de palestinske myndighetene etter at han gikk til FN og fikk oppgradert status til observatørstat uten stemmerett for en uke siden.

”Israel ønsker nå å ramme Abbas og Palestina på alle mulige måter, og bruker alle midler for å straffe myndighetene og det palestinske folk, blant annet ved å gå etter myndighetenes ansatte”, sier en av de vi prater med. ”Dette er nok bare starten, det kommer mer”.

Hvordan en familiemann ble terrorist mandag morgen på vei fra jobb...

I dag har vært en usedvanlig lang dag. Det føles i hvert fall slik. Etter at alle gjøremålene for morgenen var unnagjort får vi en telefon fra en av våre lokale kontakter. En mann har blitt drept av det israelske militæret (IDF) øst i byen vår Tulkarm ved checkpoint ’Anabta. På vei dit ringer vi rundt og undersøker, vi får høre flere versjoner av hva som skjedde. IDF er raskt ute og melder at mannen som ble skutt først startet en farlig biljakt med en militær jeep. Bilene skal etter hvert ha krasjet, hvorpå mannen kommer ut av bilen sin og løper mot fire israelske soldater i den militære jeepen med en øks i hånden. Soldatene tror mannen angriper for å drepe, så de skyter ham i selvforsvar. Det er med en gang flere ting som skurrer ved denne historien. Det første er noe alle som har kjørt på palestinske veier kan kjenne igjen – hvordan i alle dager kan en eldre kassebil hamle opp i en jakt på en fullutrustet militær jeep av ypperste klasse. Og at mannen i tillegg skulle begi seg ut på en øksejakt på soldater utstyrt med våpen til tenna, han må ha vært gal og ville dø. 

Checkpoint 'Anabta var stengt i flere timer for all trafikk etter hendelsen

Vi finner ut at checkpoint ’Anabta er stengt. Vi kjører rundt i to timer og forsøker å nærme oss åstedet fra flere kanaler – uten hell, et stort område er stengt for all trafikk, og det er mange soldater overalt. Når vi nesten har gitt opp begynner det å skje ting ved ’Anabta. Vi møter et familiemedlem av mannen som ble drept. Han sier militæret er på døra hos familien til mannen med en rivningsordre på huset. Vi kommer oss av gårde til mannens bygd, Illar, på den andre siden av byen. Vel fremme blir vi møtt av et hav av menn som har kommet for å kondolere og sitte med mennene i familien i sorgen. Våre to mannlige kollegaer får gå inn sammen med vår sjåfør og tolk. Jeg og min finske kollega Elina blir sittende utenfor til en liten gutt kommer og henter oss. Han fører oss ned til huset hvor kvinnene sørger. Det første som møter oss er tre av barna til den drepte mannen som sitter på trappene utenfor og holder opp et bilde av faren mens en lokal nyhetsreporter filmer de.  Inne i huset er det omtrent 50 kvinner. Vi hører desperat gråt fra en av dem, flere andre gråter i sympati for kvinnens smerte. Jeg og Elina blir møtt med undring, ingen forstår hvem vi er eller hva vi gjør der. Vi forsøker på beste måte å kondolere både med ord og gestikulering. Og så viser de oss barna. Tre jenter og to små gutter. Den eldste er 11 år, den minste fortsatt et spedbarn. Barna er fortsatt i sjokk og vet sannsynligvis ikke helt hva som foregår. Men det er fortsatt hjerteskjærende å møte de. Og så blir vi ført bort til den sørgende enken. Det er veldig vanskelig å beskrive den vonde lammende følelsen av det synet, og samtidig ikke ha noen ord til trøst. Det hele blir for overveldende og vi unnskylder oss og forlater huset.

Raskt etter kommer våre mannlige kollegaer med vår tolk. Og plutselig vet vi mer. Mannen heter Hatem. Han var 37 år gammel og jobbet som byggarbeider. Mellom klokken 07.00 og 19.00 jobbet han i Nablus. Han kjente strekningen der han ble drept veldig godt ettersom han kjørte den veien hver dag til jobb. Familien hadde også noen sauer som han tok seg av når han kom hjem fra jobb sent på kvelden. Rullebladet hans var rent både på palestinsk og israelsk side. Ikke en eneste forseelse. Han var kjent som en rolig og pliktoppfyllende mann både av familien og naboene. Rett etter ulykken hvor Hatem ble drept dukket det opp flere soldater på døren til kvinnen som enda ikke visste at hun var blitt enke. Hun ble avhørt i to timer, hvorpå soldatene plukket med seg alt de kunne finne av medisiner og papirer om mannen i huset.

Utenfor huset til Hatem var det også stort oppmøte av presse

Etter flere telefoner til diverse kanaler, (også Norsk Folkehjelps kontor i Ramallah) har vi fått en vitneskildring av det som skjedde: Hatem hadde forsøkt å forbikjøre en trailer og to biler. Fra den andre siden ble han møtt av en militærjeep, og det endte i frontkollisjon. Jeepen havnet opp ned og soldatene virket til å være skadet. Hatem forsøkte å komme seg bort til de for å sjekke om alt var bra. Han hadde et verktøy i handen som soldatene feiltolket som et våpen. De skjøt ham før han kom nære nok til at de kunne identifisere hva det var. 

Hatems lik ble raskt kjørt vekk av en israelsk ambulanse til Israel. Familien vet enda ikke hvor kroppen hans er eller når de får ham tilbake.

 Vel hjemme leser vi gjennom diverse media fra dagen. Til vår store skrekk finner vi denne overskriften på Hareetz.com om dagens hendelse i Tulkarm: "Ax-wielding Palestinian shot and killed by Israeli security forces. - Palestinian man rams into jeep carrying four Shin Bet officials and attacks them with an ax before being shot dead." Lenger nede i artikkelen blir hendelsen omtalt som et terrorangrepforsøk. En hel dag med informasjonssanking har gått til spille. Men det får være opp til hver enkelt å gjøre seg opp mening om hensikten til denne ellers rolige familiemannen.








Du kan lese mer om den israelske etterretningstjenesten Shin Bet 
Link til artikkelen i Haaretz.comGenerelt om den israelske avisen Haaretz